Denne bloggen er ikke lenger aktiv, men les innhold fortsatt

Denne bloggen er nedlagt og blir ikke oppdatert.
For mer informasjon for skandinaviske forfattere gå til
nettstedet www.yuniku.no
Av hensyn til informasjonen på nettstedet, blir bloggen holdt åpen.
Eventuelle kommentarer blir automatisk videresendt meg.
Marit Bødtker

Om det å være litterær agent i Norge

Har du allerede nå en kommentar til hva du mener om agenter, så vær fri til å legge inn en melding du også.

Hvordan jobber egentlig disse agentene?

Jo mer jeg leser om litterære agenter i Skandinavia og i andre land, desto mer skjønner jeg at dette er et felt som jeg nok aldri kommer til bunns i i min levetid. Så får jeg heller prøve å trekke ut - og nyttiggjøre meg - det som høres rimelig og interessant ut, og jeg får konsentrere meg der jeg tror jeg har sjans til å lykkes. Jeg skjønner at det i hele verden ikke finnes to agenter som jobber likt, i alle fall ikke når det gjelder de uavhengige agentene. (De store agentbyråene er jo annerledes da) La oss ta et land som Sverige, der finnes det faktisk cirka syv uavhengige agenter, men de opererer alle ulikt. Noen av dem selger bare svenske bøker til utlandet, andre selger bare i Sverige, eller Skandinavia som underagenter fra de store forlagene rundt omkring i verden, andre igjen prøver seg kun på det svenske markedet. Og noen gjør alle deler.
Jeg kom over og har nettopp lest en svært interessant magisteroppgave av Linda Göthberg, fra 2001, som hun skrev i forbindelsemed hennes bibliotekareksamen. Den heter "Man måste fan tro på en författare..." En magisteruppsats om Sveriges litterära agenter och deras verksamhet. Her lærte jeg utrolig mye, hver en setning hadde noe å si meg. Den kan anbefales for alle som vil vite mer om dette omfattende temaet. Du finner magisteroppgaven her

Hva slags sikkerhet har forfatteren for at manuset er i rette hender?

Er du så heldig at en agent har sagt ja til å satse på deg er du allerede kommet et godt stykke på vei. Agenten kan selvsagt ikke garantere at dere vil lykkes. Det kan være mange grunner til at et manus blir avvist, og det behøver slett ikke være fordi det er dårlig. Forlagene avviser minst 90 prosent av innsendte manus. De tenker også på at de skal tjene penger. Derfor er det viktig å gjøre det så strategisk og godt at du blir blant de fem prosentene som blir antatt. Agenten som har deg i sin stall, prøver å hjelpe deg med det. Dersom dere lykkes, og agenten klarer å finne et forlag som vil anta manuset ditt, kan du prise deg lykkelig. Da venter ikke akkurat gull og grønne skoger, men du kan i alle fall regne med en pen liten inntekt. Kommer du i tillegg på Kulturrådets innkjøpsordning, blir det enda litt mer å hente. For skjønnlitterære voksenbøker kjøpes det inn 1000 eksemplarer til folkebibliotekene, og for barnebøker 1500 eksemplarer til alle skolebibliotek i landet. Det er nå også blitt en ordning for innkjøp av fagbøker. Skulle din bok bli en bestselger, ja, da kan du tjene mange penger. Men det viktigste for å komme i gang er DIN egen skrivetrang, og at du virkelig ønsker dette.

Hvorfor svarer ikke agenten?

Flere forfattere som har henvendt seg til meg sier: Jeg har sendt brev og manus til flere agenter, men har aldri hørt et ord fra noen av dem.
Det kan være mange grunner til at litterære agenter ikke svarer deg som forfatter. Men de to viktigste er kanskje:

1. Agenten har ikke tent på manuskriptet ditt eller den boka du gjerne vil ha utgitt i andre land.
2. Agenten har altfor mye å gjøre med andre forfattere.


En vel etablert agent får kanskje hundrevis av manuskripter i uka, og har mer enn nok forfattere i "stallen" som man sier. Mange av de mest kjente agentene rundt om i verden har ikke hjemmesider, eller dårlige hjemmesnekrede hjemmesider, og ofte er de umulige å nå på epost. Alt som oppgis er kanskje en postadresse. Det betyr ikke at de er dårlige agenter, kanskje tvert imot. De har bare altfor stor pågang og vil arbeide i fred. Derfor har de også stengt mulighetene for andre som gjerne vil utgis. De fleste enkeltstående agenter klarer ikke å ta seg av mer enn noen og tjue forfattere av gangen. Det blir vanskelige å gjøre en god jobb for flere. Det lureste er derfor å sende brev til flere enn en, og dessuten prøve å fange opp dem som er nystartet. Da er det kanskje plass til deg også.
Et lite tips: Preditors & Editors er et nettsted der de fleste seriøse agenter registrerer seg. Der blir det også lagt ut informasjon hvis noen av de registrerte agenter bryter god agentskikk. Finner du agenter under denne listen, er du derfor ganske trygg på at du kan finne en agent som arbeider seriøst. Der finner du også Bødtker Yuniku Agency.

Hvor langt bør et manus være? Og hvordan bør det se ut?

Slike spørsmål får jeg av og til: Hvor langt bør et manuskript være før det sendes til et forlag? Skal man sende hele manuset, eller holder det med noen sider, eller noen kapitler? Generelt finnes det ikke noe entydig svar. Noen forlag er stadig på jakt etter nye, gode forfattere, og mange er nok interessert i å se hvordan du skriver. Derfor kan det være lurt å bare sende et par kapitler i første rekke. Hvis det gjør dem interessert, vet de nok å be om resten. Det vanlige har vært at forfatteren sender utskrift av hele manuset sitt til forlaget. Det tar bortimot et par måneder å få et svar. Det er ingen vits å mase på resultatet. Det er heller ikke så lurt å si: jeg holder på med en bok, er dere interessert? Det er neppe noen som svarer på dette.
Som agent er jeg ikke interessert i å få deler av halvferdige manuskripter. Men har du et manus du regner deg ferdig med, kan du sende et par kapitler sammen med et synopsis.
Det viktigste - enten du sender til agent eller forlag - er å lage et pent oppsatt synopsis over innholdet, samt en presentasjon av deg selv. Og dessuten et par kapitler - eller hele manuset.
Lengden varierer, men et manus på under 150 A-4-sider blir en veldig liten bok, og det er vel kanskje de færreste forlag interessert i. Generelt kan jeg vel kanskje si at et manus på cirka 60 000 ord høres ganske normalt ut. Det er heller ikke så lurt å skrive altfor langt. I USA får forfatterne betalt per side, slik er det IKKE i Norge. Så begrens deg, ikke skriv deg helt ut på viddene, men mindre du har veldig mye viktig å si. Det kan også være klokt å legge ved en brent cd med hele manuset, kanskje i første omgang, og bare med et par kapitler. Et forlag snuser fort opp om dette har videre interesse. I tileflle det skjer vil du antakelig bli bedt om å sende resten .
Det er forresten viktig at manuset ser så rent og pent ut som mulig. Skriftstørrelsen bør være på 12 punkter, og bruk en vanlig font, som Times eller Arial. Bruk dobbel linjeavstand. Manusene bør merkes med forfatterens navn på alle sidene. Lag heller ikke fancy oppsett med store kapittelfonter etc. Har du illustrasjoner bør de lages i egne filer og legges ved, aldri lim dem inn i teksten. Det bare irriterer, forlagene har sine egne designere som gjør den jobben.
Legg alltid ved et kort maskinskrevet brev om hvem du er og hvorfor du har skrevet manus. Husk å oppgi din adresse, epost og telefon. Lag et kort synopsis over bokas innhold.

De senere årene er det blitt vanlig å sende manus til flere forlag samtidig. Noen har bedt meg anbefale forlag. Det gjør jeg av prinsipp ikke. Men det kan være lurt å søke på ordet forlag Norge på nettet, gå inn på hjemmesidene deres og se hva slags type bøker de helst utgir, og hvilke regler de har for innsending av manuskripter. Følg reglene de har satt, selv om de ikke samsvarer med det jeg har sagt.
Et eksempel: Pax forlag gir bare ut oversatte, utenlandske bøker, ikke norske romaner.

Barnebøker - hva med dem?

Barnebøker ligger mitt hjerte nært av flere grunner. For det første er jeg bestemor og har barnebarn i lesealderen, og er derfor stadig på jakt etter gode bøker. Dernest har jeg gitt ut noen barnebøker selv. Så er jeg gammel bibliotekar og har jobbet i skolebibliotek og vet hvor viktig slike bøker er.
Men barnebøker er ekstra vanskelig å "selge" både direkte til forlag i Norge og gjennom agenter for utenlanske forlag.
Hvorfor? Hovedgrunnen er at det er så dyrt å lage dem, spesielt bildebøker. Jeg har selv fått refusert bildebøker en gang i blant, og jeg har prøvd meg for andre som ikke har lyktes. Lista for bildebøker henger spesielt høyt, det er så mange som skriver bildebøker, (noen tror kanskje det er lettere enn å skrive romaner for voksne, det er det ikke) og konkurransen er ekstra stor. Jeg har derfor som agent svært liten lyst å prøve meg på bildebøker, og det tror jeg gjelder flere av oss. Tenk om det hadde eksistert en barnebokagent, en som bare hadde det som sitt "felt". Det hadde vært fint. En av grunnene til at forlagene ofte nøler er at de selv må søke produksjonsstøtte og illustrasjonsstøtte gjennom andre kanaler, før de våger å satse på en bildebok.
Jeg er altså som du skønner lite lysten på å være agent for bildebøker. Men om du skulle sitte på en perle som kan komme til å bli en klassiker, så kan jeg (kanskje) vurdere å ta den med i min portefølje. Det beste er nok om du selv tar direkte kontakt med et forlag.